Lønnsoppgjør

Hva mener vi med lønnsoppgjøret?

Lønnsoppgjøret er noe av det største som skjer i fagforeningsverdenen hvert år. Når vi sier lønnsoppgjøret mener vi gjerne alle oppgjørene som skjer mellom alle arbeidsgiverne og alle fagforeningene i Norge i år. Noen oppgjør er store og omfatter hundretusenvis av ansatte, andre er mindre, kanskje bare for en liten bedrift.

Hvorfor finnes lønnsoppgjør?

Det er streikevåpenet som gir fagforeningene makt til å kreve høyere lønn. For å få gjennomslag i forhandlingene må vi sørge for at streik alltid er et mulig utfall. I Norge er lønnsoppgjørene og streikeretten regulert i arbeidstvisteloven og tjenestetvisteloven, som sier at man ikke kan streike når man har en gjeldende tariffavtale. Dermed oppstår det en mulighet til å kreve høyere lønn med streikevåpenet i bakhånd hver gang tariffavtalen utløper. Les mer om streik.

Nesten alle tariffavtaler tegnes for to år av gangen, og dermed har vi hovedoppgjør annet hvert år. De fleste avtalene har også en bestemmelse om lønnsjustering med streikerett halvveis i perioden, og det er dette vi kaller mellomoppgjør.

Et lønnsoppgjør innebærer dermed at arbeidsgiveren og de ansatte på en eller annen måte skal bli enige om hvor mye hver og en skal få i lønnsøkning. I fagbevegelsen mener vi at lønnsutviklingen blir mest rettferdig når den forhandles kollektivt og ikke individuelt. Vi har derfor samlet avtalene til større enheter, og hver av disse enhetene utgjør et lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret i staten

Statsoppgjøret er et av de største i Norge og dekker ca 170.000 ansatte, inkludert ca 80% av NTLs yrkesaktive medlemmer. Oppgjøret foregår mellom LO Stat, der NTL er representert, på den ene siden og Digitaliserings- og forvaltningsdepartemente, som forhandler på vegne av staten på den andre siden. Parallelt er det tilsvarende forhandlinger for de andre hovedsammenslutningene. Forhandlingene foregår i slutten av april, og hvis det ikke blir enighet blir det mekling og eventuell streik i mai og juni.

I dette sentrale oppgjøret bestemmes det alltid et såkalt generelt tillegg, det vil si et tillegg som alle får. I tillegg blir det noen ganger gjort endringer i systemet for ansiennitetsopprykk eller andre justeringer som gjør at enkelte grupper får opprykk. Dette kalles justeringsoppgjør. Noen ganger blir det også satt av penger til lokale forhandlinger.

Lønnsoppgjøret i Spekter

Oppgjøret i Spekter kjennetegnes av at det meste bestemmes i forhandlingene i den enkelte virksomhet. Kun en liten del er felles. Derfor er også streikeretten fordelt til hver virksomhet, eller en gruppe av virksomheter.

Virksomhetene i Spekter er delt inn i såkalte områder som grovt sett følger sektorgrensene. Hvis ikke de lokale partene blir enige løftes oppgjørene inn i sentrale forhandlinger («fase 3-forhandlinger) og eventuell mekling, der disse områdene fullføres samtidig, enten med enighet eller brudd.

Lønnsoppgjøret i Virke

I Virke er NTLs tariffavtaler stort sett landsdekkende, og en eventuell streik er dermed også landsdekkende. I samordnede oppgjør blir NTLs tariffavtaler i Virke del av LO-Virke-oppgjøret, mens i forbundsvise oppgjør er det NTL som forhandler og selv kan prioritere hvilke krav som skal stilles høyest.

I en del av oppgjørene i Virke settes det av penger til lokale forhandlinger, som på samme måte som i staten gjennomføres på høsten.

Lønnsoppgjørene med uorganiserte arbeidsgivere

De virksomhetene som ikke er medlem av noen arbeidsgiverorganisasjon kan inngå tariffavtale direkte med NTL. NTL har slik direkteavtale med blant andre Det kongelig hoff, Latin-Amerikagruppene i Norge, Danseinformasjonen, Norsk Trav og Senter for seniorpolitikk.