Publisert: 01.07.2023, sist endret 04.07.2023
Og mange gleder seg nok ekstra, fordi paraden i fjor ble brått avlyst etter terrorangrepet natt til 25. juni. Både som medmennesker og fagforening fikk vi et sjokk, da terrorangrepet rettet mot Pride i fjor skjedde. Samtidig vet vi at mange av våre medlemmer, og andre, ikke ble sjokkerte, men fikk en bekreftelse på noe man i lang tid hadde fryktet at skulle skje.
Gledens skyggeside
Det er ikke alle som finner seg i ren glede, det finnes også de som kvier seg til Pridefeiringen. Fordi mens vi feirer Pride, og landet fylles av regnbueflagg på utallige offentlige flaggstenger og i private hjem – mens sosiale medier fylles opp av at både offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner og private aktører legger på regnbuefilter på sine profiler – mens mange av oss snakker om viktigheten av Pride. Nettopp da blir gleden ved denne glade markeringen borte for mange. Mange kjenner på frykt, frykt for å være den man er!
Fordi samtidig fylles kommentarfeltene i sosiale medier opp med et illeluktende oppgulp av fordommer, hat og intoleranse.
Regnbueflagg rives ned.
Regnbueflagg ramponeres.
Regnbueflagg brennes.
Flaggstenger sages ned.
Folk bankes opp.
Folk trues på livet.
Folk skytes.
Simpelthen fordi vi feirer kjærligheten, og mange av oss kjemper for retten til å være nettopp den vi er.
Ord er makt
Vi jobber for likestillingen på arbeidsplassen, men hver og en av oss har også et ansvar for å stå opp mot hat og trakassering. For ja, mange kan nok tenke at vi har kommet langt, og si «er det ikke greit å være homo i Norge a?»
Joda, men – og dette er et viktig men – samtidig som vi opplever større aksept og mer åpenhet fra noen, blir hatet fra andre også sterkere/mer intenst. Likegyldighet misforstår realiteten allerede; å føle at mennesker som feirer, fordi de kan vise hvem de er, er til bry, er ganske så problematisk allerede. Og mens hat og oppgulp florerer fritt vilt i kommentarfeltene på sosiale medier, pågår det en intens kamp i å være mest mulig transfobisk i forlengelsen av det hele.
Til og med det som noen kan tro kan være «uskyldige» eksempler av transfobi, hvor personer kanskje ikke har til formål å være transforbiske, sårer dypt. Jeg har for eksempel hørt personer si «det er så vanskelig, skal alle få definere seg selv, er jeg et tre liksom?» Altså, ta deg sammen. Dette er falsk ekvivalens, og det vet du nok. Føler du innerst inne at du egentlig er burde være et tre? Hvis jeg vanner skoene dine, hvordan er det da? Er du klar over hvor mye guts det krever å være åpen om at man er født i feil kropp? Nei, du gjør ikke det. Ikke jeg heller. Fordi jeg er født mann og kjenner ingen ubehag, kvie eller ser på meg selv som en løgner med å si at jeg er mann. Jeg kommer aldri til å helt forstå hvordan det er, men ut ifra hvor vanskelig det er å akseptere seg selv som menneske i utgangspunktet, er ikke dette noe jeg kan tro at folk gjør fordi det er så gøy.
Vi, både vi som fagforening, men også vi som samfunn har et ansvar for de ordene vi bruker. Og tenker du at det er litt vanskelig å vite om du skal si han, hun eller hen, har du det ganske greit. Det som derimot er vanskelig er at man kan bankes opp eller drepes for å være homo eller trans.
Derfor markerer vi Pride
Pride er likestillingskamp, og arbeiderbevegelsen har alltid gått foran i kampen for likestilling. Det skal vi fortsatt gjøre! Både på arbeidsplassen, men også i samfunnet. Det er gjerne folks utdannings- og arbeidsplasser som brukes som eksempler først. Der er ofte på arbeidsplassen til folk der maktkamper først tas på alvor.
Som fagforening markerer vi Pride, for å vise solidaritet – vi står sammen. For som med alt annet: det er uendelig mye mer vi klarer å løse når vi står sammen enn hver for oss! Som fagforening mener vi alvor. Arbeid skal være helsefremmende, og det betyr intet mindre enn at alle skal ha det bra på jobb – uavhengig av hvem du er.
Som fagforening står vi sammen med våre kamerater. Vi slår ring om våre som opplever mangel på trygghet for hvem de er.
Sammen går vi i Pride, fordi kampen ikke er vunnet enda.
Vårt løfte til fremtidige generasjoner er at vi vil ikke gi oss – ingen er fri før alle er fri!
God Pride!