Regjeringen øker studielånsrenta for å finansiere skattekutt
Regjeringens skryter av innføring av en ekstra uke med studiestøtte. Samtidig foreslår de å øke studielånsrenten med 0,35 prosentpoeng. Dette innebærer en økning av studielånsrenta på 20 %, slik at den nesten er på nivå med boliglånsrenta. - Her gir regjeringen smuler med den ene hånda og tar grovt for seg med den andre. Det regjeringen burde gjort nå er å innføre 11 mnd. Studiestøtte, sier NTL-leder John Leirvaag.
Regjeringen fortsetter å legge til rette for velferdsprofitører
Regjeringen fortsetter sin politikk med stadig flere private aktører som skal utføre oppgaver på vegne av det offentlige.
De bereder grunnen for ytterligere privatisering i offentlig sektor gjennom å innføre nøytral merverdiavgift også for helseforetakene.
De foreslår også å legge en pensjonspremie på 12 prosent på statlige virksomheter. Det betyr at pensjonskostnadene regnskapsmessig øker, noe som igjen legger press på pensjonene i offentlig sektor. Regjeringen ønsker at dette skal føre til mer kjøp av tjenester fra private og dermed færre faste ansatte.
Regjeringen hevder i statsbudsjettet at de i 2017 vil spare på privatiseringen av renholdstjenester i Forsvaret. I følge Forsvarsbyggs egne tall stemmer ikke dette. Dette er useriøst fra regjeringen, sier NTL–leder John Leirvaag. Denne privatiseringen har vært politisk motivert fra dag en. Det har kun ført til dyrere og dårligere renhold, og dårligere arbeidsvilkår for renholdere, sier Leirvaag.
Driftskutt på 0,5 % får konsekvenser for kvaliteten på statlige tjenester
- Regjeringen skviser statsforvaltningen med nytt ostehøvelkutt i alle statlige virksomheter, dette er uholdbart over tid, sier Leirvaag.
Denne regjeringen har kuttet midler til statsforvaltningen med 5,4 milliarder over tre år. Ostehøvelkuttet i staten har vært omtrent like store som kuttene i formuesskatten i denne perioden, skriver frifagbevegelse.no. Flere økonomer har pekt på at skattelettelser til milliardærer fører kun til en fjerdedel av jobbene sammenlignet med om de samme pengene hadde blitt brukt på verdiskaping i offentlig sektor.
-Dette er krevende for de statlige virksomhetene og tar ikke hensyn til situasjonen i de ulike virksomhetene. Det går utover kvaliteten på tjenestene fordi virksomhetene må redusere bemanning eller redusere aktiviteten. I mange virksomheter fører dette til at stillinger står ubesatt, noe som fører til urimelig stort arbeidspress på andre ansatte. Mange statsetater står også midt i krevende omstillinger uten at disse er finansiert gjennom budsjettet og uten at disse omstillingene ses i sammenheng.
En god forvaltning for framtida er avhengig av at de ansatte får bruke sin kompetanse til å utvikle virksomhetene. Som alle andre organisasjoner er statlig virksomheter avhengig av handlingrom som gjør virksomhetene i stand til å sette av tid til utvikling. Organisasjoner som ikke har noe rom utenom de pålagte oppgavene, vil stå i fare for ikke å greie å drive godt utviklingsarbeid. Dette er en av konsekvensene av regjeringens effektiviseringsreform og vil ikke gi en bedre forvaltning, sier Leirvaag.
Regjeringen uten arbeidstakerfokus
For å drive gode statlige tjenester trenger vi å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere, her er vi enige med regjeringen. Vi deler ikke regjeringens syn på at dette gjøres gjennom økt arbeidsgiverstyring, oppsplittede tariffavtaler, en utvannet tjenestemannslov og dårligere pensjonsordning, sier Leirvaag.
Regjeringen prioriterer skattelette foran bekjempelse av arbeidsledighet
Regjeringen prioriterer også i år skattelette framfor å få flere i jobb. De viderefører de siste årenes store skatteletter til de aller rikeste i en tid hvor NTL mener pengene burde gått til økt aktivitet over hele landet.
