Det ble brudd i årets lønnsforhandlinger mellom LO og NHO, og oppgjøret går videre til mekling. LO har varslet at 22 694 medlemmer vil bli tatt ut i streik fra og med 2. april hvis partene ikke klarer å finne en løsning i løpet av meklingen. I dag ble det kjent at 129 NTL-medlemmer er blant de som kan komme til å streike.
De 129 NTL-erne som er tatt ut i det første streikeuttaket er ansatt ved forskningsinstituttene:
- SINTEF AS avd. Strindvegen 4 Trondheim (Digital og konsernstab)
- SINTEF AS Industri avd. Trondheim R.Birk Vei
- SINTEF Community avd. Trondheim
- SINTEF Ocean AS
- SINTEF Energi AS
- RISE Fire Research
- Stiftelsen Norsk Institutt for Naturforskning, NINA avd. Trondheim
Alle holder til i Trondheim.
Les også: Mellomoppgjøret 2025: Brudd mellom LO og NHO
Krever økt kjøpekraft
LOs hovedkrav er å sikre arbeidstakernes andel av verdiskapingen, økt kjøpekraft, prioritere likelønn og motvirke lavlønn.
Det er viktig for NTL at medlemmene i forskningsinstituttene får økt kjøpekraften og at hoveddelen av oppgjøret gis som like generelle kronetillegg til alle.
– Vi vet at det er de som har minst som rammes hardest, derfor er det er også viktig å få på plass et ekstra tillegg for de med lavest lønn, sier Pål Kjærstad, 2. nestleder i NTL.
Forbundet håper på et godt utfall av meklingen, men varsler at de er forberedt dersom en streik ikke kan unngås.
– Vi lever i spennende tider, og det er i tider som dette at verdiene våre virkelig settes på prøve. NTL ønsker ikke en streik, men vi bruker streikevåpenet om vi må, sier forbundsleder Kjersti Barsok.
Store utfordringer i forskningsinstituttene
Forskningsinstituttene har trangere tider på grunn av manglende bevilgninger til forskning gjennom Forskningsrådet, og på grunn av generelt lav grunnbevilgning. Den lave grunnbevilgningen har «alltid» vært lav – det er en ønsket politikk fra myndighetenes side – men mangelen på midler gjennom Forskningsrådet har skjedd i nyere tid.
Midlene man får gjennom Forskningsrådet har i praksis ikke økt på mange år, mens mengden søknader til forskningsprosjekter og antallet aktører som ønsker å kjempe om disse midlene har økt betraktelig. Dette er utfordringer hele sektoren kjenner på, og flere virksomheter har allerede måttet omorganisere eller nedbemanne.
Forskningen i instituttsektoren er en av de viktigste driverne for samfunnsutvikling og gir betydelig merverdi i form av samfunnsnytte. For hver krone som investeres i forskning, får vi nesten fire kroner tilbake i verdi for samfunnet. Om vi skal nå målene våre som samfunn må vi gi instituttene handlingsrom til å utføre samfunnsoppdraget sitt. Mange av instituttene jobber også med forskning på fornybar energi, som vi er helt avhengig av for å kunne nå klimamålene.
Om oppgjøret og overenskomsten
De (v)årlige lønnsforhandlingene mellom LO og NHO forbindes gjerne med frontfaget og den konkurranseutsatte industrien, men ved samordnede lønnsoppgjør mellom LO og NHO, som i år, er mange andre virksomheter også omfattet av oppgjøret.
Forskningsinstituttene tilhører overenskomsten 466 Forskning og undervisning, som gjelder mellom LO/NTL og NHO Abelia. Den ble opprinnelig laget for forskningsinstitutter og undervisningsvirksomheter, men over årene har den blitt utvidet til å omfatte flere typer virksomheter. I dag omfatter den:
- Forskningsinstitutter
- Undervisningsinstitusjoner
- Virksomheter i det offentlige virkemiddel- og forvaltningsapparatet, som for eksempel DogA (Design og arkitektur Norge)
- Vitensentre
- Frivillige organisasjoner, som Flyktninghjelpen og Redd Barna
- Diverse andre virksomheter