Alle på tariffavtalen vår får et sentralt, generelt tillegg på 0,75 %. I tillegg skal lønna forhandles lokalt på arbeidsplassen, slik at man får det som kalles lokale tillegg. 2,15 % av lønnsmassen i hver virksomhet blir satt av til lokale lønnsforhandlinger.

Virkningsdato for både sentrale, generelle tillegg og lokale tillegg er 1. mai 2024. Det innebærer lønnsøkninger med tilbakevirkende kraft fra denne datoen, både for sentrale og lokale tillegg.

Utbetaling av det forsinkede lønnsoppgjøret for 2024 vil ta tid og vi vet ennå ikke når vi kan forvente endelig gjennomføring. Utbetaling av det sentrale tillegget på 0,75 % vil skje før eventuelle lokale tillegg. Våre tillitsvalgte har gitt virksomhetene oppdaterte medlemslister over hvem som var organisert i NTL 1. mai 2024 for å sikre så rask utbetaling av sentrale tillegg som overhodet mulig.

Lønnstrinn og lønnstabell er fjernet. Lønn er fra og med 1. mai 2024 definert som individuelt avtalt lønn og faste månedlige tillegg, jf. hovedtariffavtalen § 2 nr. 1, og skal kun angis som kronebeløp. Angivelse i kronebeløp gjelder også for minste tillatte begynnerlønnsnivå/minstelønnsnivå for alle gjennomgående stillingskoder i lønnsplanheftet, jf. vedlegg 1 til vår hovedtariffavtale. Minstelønn justeres med det generelle, sentrale tillegget som partene blir enige om. For årets oppgjør innebærer det en økning på 0,75 % av tidligere årslønnverdi.

Forhandlingsfrist for gjennomføring av lokale forhandlinger for 2024 er 15. februar 2025.

Før de lokale forhandlingene kan begynne, må de endelige rammene være på plass. Disse rammene fastslås delvis av et brev om lokale forhandlinger og lønnsoppgjør 2024 fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), og delvis av lokal lønnspolitikk. DFD vil sende ut brevet til virksomheten om gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i uke 48 eller 49, og senest 6. desember. Alle virksomheter skal gjennomgå den lokale lønnspolitikken sin i etterkant av hvert hovedtariffoppgjør, som årets oppgjør var. Hovedtariffavtalen har fått flere nye krav til hva lokal lønnspolitikk skal inneholde, blant annet hvordan lokale forhandlingshjemler (forhandlinger på særlige grunnlag) skal brukes, bruk av arbeidstitler i tillegg til stillingskoder, oppfordring om å etablere minstelønnsnivåer for stillinger med krav til bachelor- og masterutdanning, og at den lokale lønnspolitikken må utformes slik at den sikrer alle en rimelig lønnsutvikling over tid. Alt dette må tas med i gjennomgang av og forhandling om ny lokal lønnspolitikk. Vi forventer at partene ved forhandlingsstedene prioriterer å gjennomføre de lokale forhandlingene for 2024, framfor å reforhandle lønnspolitiske dokumenter.

Ja. En informasjonsvideo om lønnsoppgjøret og konsekvensene av rikslønnsnemndas kjennelse er på vei, og blir tilgjengelig i løpet av uke 48. En oppdatert og bearbeidet versjon av NTLs veileder for lokale forhandlinger er også på vei. I den deler vi tips og råd til tillitsvalgte om hvordan man kan gjennomføre lokale forhandlinger med mål om å sikre medlemmene lønnsutvikling.

Forsinket utbetaling av lønnstillegg vil kunne medføre endret skatteberegningsgrunnlag for både 2024 og 2025. Lønnsendringene vil kunne medføre både lavere og høyere skatt. Det er derfor svært viktig at alle medlemmer sjekker grunnlaget for Skatteetatens utstedelse av skattekort ekstra nøye for skatteåret 2025 og ved behov endrer skattekort etter at endelig resultat av lønnsoppgjør 2024 er klart. Det endelige resultatet, etter både sentrale tillegg og lokale forhandlinger, kan drøye til 15. februar 2025.

Feriepenger beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i foregående kalenderår. Det innebærer at lønnstillegg tilhørende lønnsoppgjøret 2024, men som på grunn av forsinket oppgjør ikke blir utbetalt før i 2025, ikke er en del av beregningsgrunnlaget for feriepenger til utbetaling i 2025. Lønnsøkningen fra oppgjøret i 2024 vil derimot bli en del av det totale beregningsgrunnlaget for feriepenger i 2026, sammen med eventuelle lønnsøkninger som følge av ordinært lønnsoppgjør 2025.

Ansatte som mottar delvis uførepensjon får beregnet ytelsen basert på terskelverdier for arbeidsinntekt. Det er svært viktig at den som mottar slik ytelse melder inn endringer i arbeidsinntekt til enten Statens pensjonskasse eller NAV løpende. Hvilken instans man skal melde fra til kommer an på hvor man mottar uføretrygd fra. Manglende innrapportering kan resultere i avkorting av ytelse og/eller krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt uførepensjon. Forsinket lønnsoppgjør og sen utbetaling av lønnstillegg kan ha betydning for beregningsgrunnlaget. Staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er i dialog med Statens pensjonskasse og NAV om konsekvensene for delvis uføre, men per 20. november 2024 foreligger det ingen løsninger. Statens pensjonskasse har en viktig nettside om konsekvenser av lønnsendringer for de som mottar ytelser derfra, mens NAV har en egen nettside for å melde inn inntektsendring når du får uføretrygd.