Forhandlingene i staten starter med sentrale forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene på våren og fortsetter (vanligvis) med lokale forhandlinger i hver virksomhet eller driftsenhet på høsten. Her kan du lese mer om gangen i tariffoppgjøret. I år gikk tariffoppgjøret til mekling.

Partene i lønnsoppgjøret består av LO Stat, som forhandler på vegne av LO-medlemmer som jobber i staten, og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på vegne av staten som arbeidsgiver. Riksmekler Mats Ruland meklet mellom partene.

Flertallet i LO Stats forhandlingsutvalg stemte ja til statens forslag til en avtale. NTL og Skolenes Landsforbund stemte nei til avtalen. Forhandlingsutvalget består av representanter fra alle LO-forbundene med medlemmer i staten.

LO Stat forhandler og mekler samtidig som de andre hovedsammenslutningene i staten, Akademikerne, Unio og YS Stat. Akademikerne og Unio aksepterte ikke statens tilbud i meklingene. YS Stat aksepterte statens tilbud.

I 2022 krevde Stortinget at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skulle jobbe for å få fire likelydende tariffavtaler i staten igjen. Det har ikke staten hatt siden Akademikerne Stat forhandlet fram egen tariffavtale i 2016. De siste to årene har LO Stat og YS Stat hatt én avtale, mens Unio Stat og Akademikerne Stat har en annen.

Et av de viktige målene i år var å sikre alle statsansatte like rammer for lønns- og arbeidsvilkår. Én av måtene å sikre dette på, er gjennom likelydende tariffavtaler i staten.

Ulikelydende avtaler har bidratt til at det har blitt forskjellsbehandling mellom ansatte i like stillinger, med like oppgaver og lik utdanning, kun basert på hvilken fagforening de er medlem i. Derfor var spørsmålet om likelydende avtaler viktig i årets lønnsoppgjør.

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at partene forhandler både om lønn og andre vilkår. NTL krevde at alle statsansatte skal ha like lønns- og arbeidsvilkår, uavhengig av hvilket forbund de er organisert i. Tariffavtalene må ha et system for rettferdig fordeling av lønna (som ansiennitetsstiger, lønnstabell og lønnstrinn), slik at vi kan sikre lønnsutvikling for alle. NTLs mål er at alle grupper skal henge med lønnsmessig, og at vi jevner ut lønnsforskjellen mellom kvinner og menn.

Før årets lønnsoppgjør i staten var vi tydelige på at dette handler om kampen for like lønns- og arbeidsvilkår og et system som gjør det mulig å fordele den økonomiske ramma på en god måte. For oss er det viktig å sikre kjøpekrafta gjennom et sentralt tillegg.

NTL ønsker ikke økte forskjeller mellom ansatte som har like oppgaver på arbeidsplassene. Alle ansatte trenger lønnsutvikling og NTL mener individualisering av arbeidsbetingelser er dårlig nytt for alle.

Kravene er basert på NTLs lønnspolitikk og er i tråd med den tariffpolitiske uttalelsen landsstyret vårt vedtok i februar.

For oss var ikke det som lå på bordet godt nok, og vi valgte å stemme nei til tilbudet. Avgjørelsen vår var basert på en helhetsvurdering av hvor mye gjennomslag vi fikk for viktige krav, og det vi mener at vi trenger å ha på plass for å føre den lønnspolitikken medlemmene våre er tjent med og har valgt at vi skal føre.

Før årets lønnsoppgjør krevde vi i NTL likelydende avtaler i staten, men ikke for enhver pris. Selv om det er viktig for oss å komme tilbake på likelydende avtaler, trenger vi å beholde kollektive elementer som gjør avtalen vår mer solidarisk og jevner ut forskjeller. Med det mener vi at tariffavtalen må inneholde sikringer for at alle ansatte skal få lønnsutvikling og hvordan det skal skje, og ikke overlate all lønnsutvikling til lokale forhandlinger.

Med statens tilbud ble prisen rett og slett for høy. Vi i NTL kunne ikke si ja til en avtale som fratar oss viktige rettigheter vi har kjempet hardt for å oppnå. Selv om like avtaler er viktig for oss, må vi ha en reell mulighet til å føre en solidarisk lønnspolitikk.

NTL mener statens tilbud i for stor grad legger opp til at lønna skal fordeles i lokale forhandlinger, ute i de enkelte virksomhetene i staten. Der har fagforeningene mindre makt over lønnsfordelingen, og de ansatte er ofte avhengig av å ha et godt forhold til sjefen sin.

I tariffavtalen staten har tilbudt oss, er dessuten lønnstabellen og lønnstrinn fjernet, uten at det har kommet inn noen erstatning. Lønnstrinn og tabell har vært viktige virkemidler for å sikre en varig heving av lønnsnivåer. Dermed har staten fjernet det viktigste sentrale virkemiddelet vi har i dag for å sikre alle en forutsigbar lønnsutvikling. Dette kan vi ikke akseptere.

I staten har de aller fleste høyere utdanning, også NTLs medlemmer. Alle grupper i staten trenger å sikres lønnsutvikling, uansett utdanningsnivå. Derfor vil vi ha sentrale tillegg som sikrer alle ansatte på tvers av virksomheten lønnsutvikling. I denne avtalen mener vi det er for dårlige sikringer for det.

Fordi det er gjennom sentrale lønnstillegg vi sikrer samtlige ansatte lønnsutvikling. Det er også gjennom sentrale tillegg at vi kan sikre en profil hvor vi for eksempel hever lønnen til kvinnedominerte stillingskoder spesielt eller tar andre omfordelende grep på tvers av statlige virksomheter.

Lokale forhandlinger fører til større ulikheter mellom ansatte og mer makt til arbeidsgiver. I lokale forhandlinger har vi ikke streikerett, og det gjør at maktforholdet blir et annet.

I praksis vil nærmeste leder få mer å si om hvem som får lønnsutvikling, og det blir mindre sikkert for hver enkelt ansatt om man kan forvente en rettferdig lønnsøkning fra år til år.

Mange av våre tillitsvalgte forteller at det er krevende å få på plass objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier når lønna skal fordeles lokalt, og det mener vi er veldig uheldig.

I alle LOs forbund er det medlemmene som bestemmer om lønnsoppgjøret er godt nok. Dette skjer i en uravstemning, hvor alle medlemmene som omfattes av tariffavtalen kan ta stilling til om de er for eller imot avtaleforslaget.

Alle medlemmer som er omfattet av avtalen vil få en e-post eller sms med informasjon om lønnsoppgjøret og en lenke hvor de kan stemme ja eller nei.

I årets statsoppgjør oppfordrer vi i NTL medlemmene våre til å stemme "nei", siden vi mener avtalen ikke er god nok.

For at medlemmene selv skal få bestemme om dette resultatet skal godkjennes eller om vi skal ut i streik, må minst 2/3 av medlemmene i LO Stat avgi stemme. Om mindre enn 2/3 av medlemmene stemmer, er avstemningen kun rådgivende for LO Stat.

Vi oppfordrer alle medlemmene våre i staten til å delta i uravstemningen. Medlemmene våre utgjør over to tredjedeler av medlemsmassen som kan stemme i uravstemningen, og kan dermed avgjøre utfallet.

Uravstemningen åpnet onsdag 29. mai. Fristen for å stemme i uravstemningen er torsdag 13. juni. Stemmen din må være registrert innen midnatt for å telle.

Hvis du ikke innen utgangen av torsdag 30. mai har mottatt verken e-post eller sms med stemmelenke, kan det skyldes enten at du ikke har registrert e-postadresse og mobilnummer, at utsendelsene stoppes i spamfilter eller lignende, eller at du ikke er med i manntallet.

Da burde du sjekke ut denne siden.

Hvis mange nok stemmer og flertallet av de som stemmer sier ja, er avtalen godkjent, og lønnsoppgjøret er over for denne gang.

Hvis flertallet sier nei, kan det bety at forbundet kommer i en konfliktsituasjon.

Alle LO-medlemmene som jobber i staten er omfattet av avtalen, dermed vil alle forbundene i LO Stat være i streik om avtalen blir nedstemt i uravstemningen.

Oppstartsdatoen for en eventuell streik vil bli avklart etter at resultatet av uravstemningen er klart, og vi vil gi informasjon når vi vet mer. Dette blir først klart etter 20. juni.

Dersom det blir streik, streiker vi for kravene våre og for å forsøke å få på plass en bedre avtale.

Streiken avsluttes enten ved at partene blir enige i forhandlinger, i frivillig eller tvungen mekling, eller i lønnsnemnd.

Da kan du sende en e-post til post@ntl.no

Tips: Hør en kort oppsummering om lønnsoppgjøret i staten her:

Du kan også se opptak av tariffkonferansen vår her. I den går vi mer i dybden på resultatet.