Hver fjerde arbeidstaker opplever mindre innflytelse på arbeidsplassen

– Slik kan vi rett og slett ikke ha det. Denne trenden må snus. Vi trenger en tillitsreform nå, sier Kjersti Barsok, leder i NTL. 

Årets Medbestemmelsesbarometer ble lagt fram 24. januar av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Forskerne Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl fra OsloMet la frem rapporten som blant annet viser at hver fjerde arbeidstaker opplever å ha fått mindre innflytelse på arbeidsplassen sin.

NTL-leder Kjersti Barsok deltok på framleggelsen av medbestemmelsesbarometeret:

Et funn i årets rapport som ikke overrasker meg, men som likevel er nedslående er at det i det statlige tariffområdet (side 39) er det i størst grad går i gal retning når man måler hvorvidt de ansatte har fått mer eller mindre innflytelse de tre siste årene. Hele 34 prosent svarer at de har fått mye mindre eller mindre innflytelse i vårt største tariffområde. Og når vi ser på hva medlemmene har å si om hvorvidt de mener at deres tillitsvalgte har mer eller mindre innflytelse enn før peker pilene også her i gal retning (side 81.)

Det er et paradoks at det i ett av de tariffområdene med høyest organisasjonsgrad tilsynelatende står verst til. Og slik kan vi rett og slett ikke ha det. Denne trenden må snus!

Som dere kjenner til ønsker regjeringen å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Og la meg slå fast, Den trenger vi!

Vi i NTL har vært pådrivere for at en tillitsreform i staten må kjennetegnes av en revitalisering av partsforholdet og medbestemmelsesinstituttet, men også at den enkelte ansatte i staten må få mer innflytelse over oppgaveløsningen i egen arbeidshverdag. I disse dager kommer tildelingsbrevene til virksomhetene i staten og her ser vi at regjeringen har tatt noen grep som kan hjelpe på sikt akkurat for problemstillingen i spørsmålsformuleringen. I tildelingsbrevet til Skatteetaten ber Finansdepartementet etaten påse at rapporteringskravene internt i virksomheten er hensiktsmessige og godt begrunnet og at virksomhetsstyringen for øvrig er godt tilpasset virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet.

De vurderingene som etaten nå blir pålagt er de som ofte hoppes bukk over når statlige arbeidsgivere innfører f.eks  karaktergiving på for de som besvarer spørsmål fra skatteyterne, overvåking av arbeidsinnsats eller som NAV-ansatte har erfart krav til et visst antall vedtak per dag.

Dersom statlige arbeidsgivere lojalt følger opp disse føringene vil vi forhåpentligvis se en bedre score på den enkeltes arbeidstakers innflytelse ved neste korsvei.

Vi er også glade for at man har sett nærmere på to områder hvor vi i NTL har ment mye lenge. Digitalisering og klima. Og aller først: funnene om tilstanden på medbestemmelsesinstituttet på disse områdene synliggjør i aller høyeste grad at det er et betydelig forbedringspotensialt. For få benytter medbestemmelsesinstituttet for, som rapporten nevner (side 90), er det tatt grep på noen av disse områdene ved at Hovedavtalen i staten, fra og med årsskiftet er styrket i tekst på både klima og på nødvendigheten av tillitsvalgtes rolle i utviklingen av IKT i virksomheten. For når hele 48 prosent (side 93) av de ansatte oppgir at digitaliseringen de siste tre årene er mer eller mye mer preger utførelsen av arbeidet trenger vi å styrke medbestemmelsen på dette området. Det er også urovekkende at hele 35 prosent (side 1032) mener at digitaliseringen fører til større forskjeller blant de ansatte.

Vi I NTL er bekymret for at it utvikling i staten ikke blir underlagt den graden av medbestemmelse som er nødvendig for at arbeidstakerne skal få kunne påvirke  hvordan oppgaveløsingen skal utvikles. Vi mottar stadig henvendelser fra tillitsvalgte som oppgir at ledere innfører nye systemer for kontroll ofte uten å foreta reelle drøftinger slik de er pålagt ved lov etter arbeidsmiljøloven kapittel 9. Dette er et område hvor statlige arbeidsgivere rett og slett trenger en oppstrammer, og den blir det opp til oss å gi.

Forskningen som går inn i medbestemmelsesbarometeret gjør oss i fagbevegelsen i stand til å reise spørsmål overfor arbeidsgiversiden med en større tyngde og troverdighet enn vi ville klart på egen hånd. Når våre tillitsvalgte tar opp saker til drøfting, vil de ikke sjeldent møtes med en påstand om at saken de bringer til torgs ikke har relevans eller er viktig. Kampen om forståelsen av virkeligheten er ofte like stor som selve saken.

Vi i NTL er glade for at Medbestemmelsesbarometeret fortsetter med å beskrive tilstanden i arbeidslivet. Dere tar bokstavelig tempen på arbeidslivet og når tilstanden på arbeidslivet blir kjent  utgjør det et godt utgangspunkt for at både fagbevegelsen og arbeidsgiversiden kan begynne å drøfte hvilke problemer man skal løse, snarere enn å diskutere hvordan verden ser ut. 

 

Du kan lese omtale av framleggelsen av Medbestemmelsesbarometeret 2022 på Frifagbevegelse.no

Resultatene fra Medbestemmelsesbarometeret 2022 kan du lese i sin helhet her AFI-RAPPORT 2023:05

Tema
Medbestemmelse
Hei, jeg heter Isa. Hva kan jeg hjelpe med?