Det nye ansiennitetssystemet har fellestrekk med lønnsstigen i tariffavtalen mellom Akademikerne og staten, men LO Stat har fått til vesentlige forbedringer for å kunne gå inn på et nytt system: 16 års stige for enkelte stillingskoder, sikring av man starter med 0 års stillingsansiennitet ved bytte av stillingskode, ivaretakelse av godskrivingsregler, begrensinger på bruk av direkteplassering og nye minstelønnsnivåer for veldig mange stillingskoder. Det nye systemet gir reelle og rettferdige lønnsstiger til alle stillingskoder som tidligere var tilknyttet lønnsrammer.
De nye lønnsstigene baserer seg på stillingsansiennitet. Ved ansettelse i ny stilling (som er tilknyttet en lønnsstige) og ved endring av stillingskode (til en stillingskode tilknyttet en lønnsstige) begynner man på 0 i stillingsansiennitet og gis en 10 eller 16 års lønnsstige.
Lønnsstigene er sjablongmessige. Det vil si at man tar utgangspunkt i den enkeltes startlønn, og de prosentvise ansiennitetstilleggene legges deretter til for hvert år til man har nådd 10/16 års stillingsansiennitet. Alle som får ansiennitetstillegg får samme relative lønnsvekst av ansiennitetstilleggene, og lønnsstigene vil ikke forvitre som følge av manglende vedlikehold. 10 års lønnsstige gir 1,1 % årlig ansiennitetstillegg, mens 16 års lønnsstige gir 1,1 % årlig tillegg de første 10 årene, og deretter 0,55 % årlig tillegg de siste 6 årene.
Partene er enige om justering av minstelønnsnivåene for de aller fleste stillingskoder som har vært tilknyttet lønnsrammer. Disse justeringene er gjort på grunnlag av hvilke lønnstrinn som er de laveste reelle startlønnsnivåer i dag og framkommer i lønnsplanheftet. Tidligere var minstelønnen typisk det laveste lønnstrinn i den aktuelle lønnsrammen.
For eksempel for 1408 førstekonsulent betyr dette at minstelønnen er hevet med 6 lønnstrinn, for 1203 fagarbeider m/ fagbrev er minstelønnen hevet med 7 lønnstrinn og for 1011 førsteamanuensis er minstelønnen hevet med 4 lønnstrinn. Økningen i minstelønnen for fagarbeidere m/ fagbrev betyr også at avlønningen for 1362 lærling og 1446 lærekandidat samlet over læreperioden øker med 38 400,-, noe som tilsvarer en økning på 11 %.
Merk:
Nye minstelønnsbestemmelser gjelder ved ansettelse fra 1.5.2022 og har ikke tilbakevirkende kraft.
I Riksmeklerens møtebok er det fastsatt bestemmelser for implementering av nytt system og regler for «tiltak ved overgang til nytt system» (sikringsbestemmelser).
Alle i stillingskoder tilknyttet lønnsstiger skal plasseres inn i de nye stigene etter deres stillingsansiennitet, altså hvor lenge de har vært ansatt eller hvor lenge de har vært i den aktuelle stillingskoden (det korteste alternativet). De som har mer enn 10/16 års stillingsansiennitet blir plassert utenfor stigen. Også de som i det tidligere lønnsrammesystemet var plassert i alternativ 11- (direkteplassert) skal innplasseres i ny stige - hvis de har mindre enn 10/16 års stillingsansiennitet.
Reglene for implementering åpner for at enkelte kan direkteplasseres (ikke omfattes av lønnsstigene) også ved innføring av nytt system. Dette forutsetter imidlertid et høyt lønnsnivå, og ved overgang til nytt system også enighet mellom partene lokalt i det enkelte tilfelle.
Sikringsbestemmelsene omfatter dem som i dag er plassert i en lønnsramme alternativ 3-10, men som har for lang stillingsansiennitet til å kunne innplasseres i ny stige. Denne gruppen skal, fra 1. mai 2022, gis et lønnstillegg som fastsettes utfra topplønnen i gitt alternativ i gammel lønnsramme og hvor mange år som gjenstår før den ansatte ville oppnådd topplønnen.
Enkeltpersoner som kommer uheldig ut ved innføring av nytt system, og som ikke omfattes av sikringsbestemmelsene, skal forsøkes ivaretatt av de lokale partene.
Endringene i hovedtariffavtalen (HTA) som er knyttet til system er gjort i HTAs del 1 (1.3.1) del 2 (2.5.4), del 3 (§§ 2, 3, 4, 5 og 6) og lønnsplanheftet.