Det er på tide å styrke staten
Vi har startet det som må bli det siste budsjettåret med flate kutt i offentlig sektor. Dette må bli året hvor vi diskuterer hva som skal til for at offentlig sektor blir enda bedre og tjenestene til innbyggerne får enda høyere kvalitet. Vi må snakke mer om målet og mindre om middelet.
Jeg vil rydde unna det som ser ut til å ligge som et premiss for alt for mange: at offentlig sektors fremste mål er effektivitet. Det mener jeg bestemt det ikke er. Målet med offentlig sektor er å yte tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, ikke å spare penger. Da må de ulike offentlige virksomhetene ha nok ressurser til å løse sitt samfunnsoppdrag.
I Norge har vi valgt å organisere og finansiere mange tjenester i fellesskap. Det er fordi det er lurt for befolkningen og lurt for samfunnet. Uavhengig av om man mener det burde være flere eller færre oppgaver i offentlig regi bør det være enighet om at de samfunnsoppdragene offentlig sektor er satt til å løse, skal løses med god kvalitet. Problemet etter årevis med budsjettkutt er at det er kuttene, altså middelet, som får oppmerksomheten og ikke målet: gode offentlige tjenester til alle landets innbyggere.
Lite effektiv effektivisering
Offentlig sektor skal drives effektivt og økonomisk forsvarlig, men for å styre offentlig sektor på en god måte må politikerne erkjenne at det er forskjell på formålet til forvaltningen og formålet til en forretning. Her gir Hurdalsplattformen bud om bedre tider.
De siste åtte årene har mye tid, altså store ressurser, gått med til å håndtere Solberg-regjeringens ABE-reform. Vi og våre tillitsvalgte lengter til et år som ikke starter med spørsmålet om hvor mange stillinger som skal stå ubesatte eller hvem som skal sies opp, men i stedet hvordan man kan utvikle virksomhetene på best måte, hvordan vi kan utnytte ressursene godt og ikke minst hva som trengs for å levere på samfunnsoppdraget – ja, kanskje til og med utvikle flere og bedre tjenester som følge av nok tid og nok folk.
Det kan ikke lenger være noen tvil om at kutt med ostehøvel gir lite effektiv effektivisering. FAFO har undersøkt reformen. I undersøkelsen svarte 70 % av respondentene at det mest brukte tiltaket for å håndtere ABE-reformen i statlige virksomheter var å ikke erstatte ansatte som går av med pensjon eller slutter i stillingen. Over 50 % svarte at kuttene ble håndtert med omorganisering. Omorganisering er ikke, og skal ikke være, ukjent i statlige virksomheter. Men for mange kommer ostehøvelinitierte omorganiseringer på toppen av allerede krevende prosesser. Undersøkelsen viser at en av de tydeligste konsekvensene av ABE-reformen er større arbeidsbelastning. Tre av fire oppga at reformen har negative effekter på arbeidsmengden. Ikke overraskende er det da også 75 % som svarer at aktivitetsnivået og tjenestetilbudet har blitt redusert. 60 % svarer at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten. For alle oss som har kvalitet som mål kan det ikke være tvil om at ostehøvelen må vekk.
Pandemien har vist at argumentene for en større stat med flere oppgaver må vurderes høyere enn kravet om mer effektivitet. Gjennom mange år har NTL advart mot kuttene i helseforvaltningen, spesielt i FHI og Helsedirektoratet. Det var uvanlig da FHI-direktør Camilla Stoltenberg i 2017 valgte å advare om at budsjettsituasjonen gjorde at det var høy risiko for at FHI ikke kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Da pandemien rammet var FHI tappet etter mange år med kutt og uheldige omorganiseringer. Det var heller ingen overskuddskapasitet i NAV i mars 2020 da over 100 000 personer søkte dagpenger på én uke. Med en bedre finansiert stat kan det ikke være tvil om at vi kunne møtt krisen på en bedre måte.
Pandemi er heldigvis ikke en normalsituasjon, men den målrettede kuttpolitikken har ført til svekkelser av de statlige virksomhetene de siste åtte årene og det er færre til å løse oppgavene. Kuttpolitikken har også vært gjennomført i Europa det siste tiåret og OECD har foretatt en undersøkelse om hva den har medført. Oppsummeringen er talende: “OECD gir liten støtte til tankene om å kutte i størrelsen på byråkratiet for å øke effektiviteten. Bemanningskutt hjelper ikke uten samtidig reduksjon i tjenestetilbudet, men fører bare til lav moral og kompetansesenking blant medarbeiderne”.
Svekkelsen av forvaltningen under Solberg-regjeringen krever politisk handling i form av tilstrekkelige ressurser og en ny faglig basert styring av staten. Vi forventer at politikerne prioriterer og setter klare mål i offentlig sektor og vi forventer at med prioriteringene følger det penger. I Hurdalsplattformen sier regjeringen de skal “fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser”. Hvilke prosesser det er snakk om vet vi ennå ikke. Et utgangspunkt kan være å gå tilbake til budsjettprosesser hvor virksomhetene selv angir områder som kan effektiviseres og hvilke som må styrkes og i forlengelsen av dette se på om det samlede driftsbudsjettet må økes eller kan dras ned utover det årlige tillegget i form av lønns- og prisstigning.
Kutt i kontroll-administrasjone
Da ville man kunne effektivisere der det er mulig, uten nedbygging av omfang eller kvalitet i tjenestene. Om regjeringen i stedet viderefører ABE-reformen under et nytt navn, men med samme effekt i form av årlige kutt så ryker Støre-regjeringens fremste forvaltningspolitiske satsning fordi tillitsreformen lar seg ikke kombinere med årlige budsjettkutt.
Vi har store forventninger til arbeidet med tillitsreform og den vil også kunne egne seg for å finne områder man kan nedprioritere slik at man kan styrke andre deler av virksomheten. Ett eksempel er i kontakt og- opplysningstjenester, de man møter når man ringer til Skatteetaten eller NAV. Her arbeider atskillige ansatte i såkalt “trafikkenheter” med å analysere samtalehyppighet, lengde, hvordan samtalen tas videre, med mer. Det inkluderer også hvor ofte ansatte er fraværende for eksempel for å rekke et dobesøk. Systemene er laget for å måle ansatte som driver med telesalg og kundesenter for det private næringslivet. Mange ansatte oppgir at presset på å få ned samtaletiden fører til dårligere svar for den som tar kontakt og større sannsynlighet for at de må ta kontakt igjen og dermed belaste tjenesten dobbelt opp.
En lavthengende frukt om man ønsker å effektivisere i staten er å pålegge virksomhetene å kutte i administrasjon knyttet til kontroll og overvåkning. Det vil bedre arbeidsmiljøet og frigjøre flere ressurser slik at flere innbyggere kan få den hjelpen de har krav på, attpåtil med kortere ventetid. En tillitsreform må innebære at færre ansatte i staten passer på andre ansatte, slik at flere kan løse det egentlige samfunnsoppdraget på en bedre måte. I staten bør den mest brukte stillingstittelen fremdeles være førstekonsulent, ikke controller.
Et annet område som må styrkes, er partssamarbeidet i virksomhetene. Skal vi videreutvikle virksomhetene i staten må regjeringen sørge for at lokale ledere følger Hovedavtalen. NTL mener at det ligger et betydelig potensial i å videreutvikle statlige tjenester gjennom bedre bruk av partssamarbeid.
Vår klare beskjed er at statlig sektor må styrkes. De teknologiske, demografiske og økonomiske endringene som skjer, gir oss utfordringer. Offentlig sektor må få kapasitet til å være en driver i utviklinga om vi som fellesskap skal møte disse på en måte som både sikrer at vi minsker ulikhetene og at utviklinga er bærekraftig.
Jeg vil avslutte med å sitere Kalle Moene: “En gjenstridig misoppfatning i den økonomiske debatten vil ha det til at det offentlige lever av privat sektor. Med andre ord: Privat sektor skaper verdiene, det offentlige forbruker dem – som om det er privat sektor som finansierer velferden.” Moene peker på at det ikke er én sektor som har forrang, det er en gjensidig avhengighet mellom offentlig og privat virksomhet. Som Moene selv skriver “Den som tviler på det, kan prøve å erstatte helsevesenet og Finansdepartementet med aluminiumsproduksjon neste gang vi rammes av en pandemi.”