Les også: Praktiske spørsmål og svar om streik
Arbeidstvisteloven
I Norge er streiking regulert i arbeidstvisteloven, og parallelt for statens del i tjenestetvisteloven. Dette lovverket ble til som et kompromiss mellom fagforeningene og arbeidsgiversiden i 1916. Loven legger noen strenge begrensninger på streikeretten, men gir også arbeidstagerne noen viktige fordeler. De viktigste bestemmelsene i disse lovene er:
- Det er ikke lov å streike når man har en gyldig tariffavtale. Dermed kan man bare streike når tariffavtalen sies opp i forbindelse med lønnsoppgjørene, eller hvis man ikke har tariffavtale i det hele tatt. I tillegg kan man ha politiske streiker.
- Hvis man følger reglene, og streiken dermed er lovlig, kan ikke arbeidsgiveren nekte de ansatte å komme tilbake til arbeidet etter at streiken er ferdig. Arbeidsforholdene sies opp kollektivt og gjenopprettes automatisk.
- Riksmekleren har rett og plikt til å utsette en varslet streik inntil det er gjort et forsøk på mekling. Hvis forhandlingene mellom arbeidsgiver og arbeidstager bryter sammen vil mekleren derfor normalt innkalle partene til mekling. Loven setter en frist for hvor lang tid mekleren kan bruke på dette, og det er derfor meklingen som regel ender med å foregå mellom to og fire uker etter brudd i forhandlingene.
Streikeuttaket
Hver gang vi går til forhandlingsbordet i de sentrale oppgjørene forbereder vi oss også på streik. Hvem skal vi ta ut i streik for at det skal merkes mest mulig for arbeidsgiveren? Kan vi spare uskyldige tredjeparter og likevel ramme arbeidsgiveren slik at vi oppnår det vi vil? Hvor mange skal vi ta ut? Hvem tar de andre fagforeningene ut? alt dette er med på å påvirke hvem som tas ut i streik. Streikekomiteen tar en avgjørelse om dette.
I første omgang leverer vi en såkalt plassoppsigelse, eller områdevarsel. Det er en liste over virksomheter der det kan komme streikeuttak, og et omtrentlig antall streikende. Går det mot konflikt samarbeider streikekomiteen med de tillitsvalgte i virksomhetene om å skaffe en oppdatert liste over dem som skal streike. Dette kaller vi streikelistevasking, les mer om streikelistevasking her (krever at du logger inn).
Denne lista må leveres til riksmekleren og kalles plassfratredelsen. De som er med på denne lista sier opp stillingene sine midlertidig, og kan streike på lovlig måte. Disse utgjør førsteuttaket, eller fase 1 i streiken.
Hvis arbeidsgiveren ikke gir seg må man kanskje trappe opp streiken. Da må man levere en liste med ytterligere navn til mekleren, og igjen setter loven en tidsfrist for hvor lang tid i forveien det må skje. Nye uttak utgjør på denne måten fase 2, 3, 4 og så videre.
Punktstreik og All Out-streik
Hvis forhandlingene omfatter bare en eller noen få virksomheter med bare noen hundre arbeidstagere er det vanlig å ta ut alle med en gang. Da kaller vi det en All Out-streik. Da er det gjerne vanskelig for arbeidsgiveren å opprettholde driften, med mindre det er mange uorganiserte.
Hvis tariffområdet er stort, som f.eks i staten, kan vi ikke ta ut alle sammen. Da tar vi ut et utvalg basert på hensynene beskrevet over til en punktstreik. Dermed ender det med at noen utvalgte streiker på vegne av alle. Det som er viktig å merke seg med en punktstreik er at alle i tariffområdet er i konflikt med arbeidsgiveren så lenge streiken varer selv om det bare er noen få som legger ned arbeidet. Når man er i konflikt skal man ikke ha partssamarbeid eller hovedavtalemøter, og man skal ikke gjøre oppgaver ut over vanlig avtalt arbeid som kan komme til å dempe effekten av streiken.