Lønnstrinn
I hovedtariffavtalen i staten og andre normallønnsavtaler er lønnen beskrevet som lønnstrinn. Hver ansatt innplasseres i et lønnstrinn og får lønn utfra det. Ved lønnsoppgjør kan lønnstrinnene øke i verdi når det forhandles lønnstillegg som gjelder alle. På den måten kan du i flere år f.eks ligge på lønnstrinn 58 selv om du hvert år mottar flere kroner enn året før. Det er lettere å huske hvilket lønnstrinn man har enn hvor mange kroner det tilsvarer, siden det endrer seg hele tiden med lønnsoppgjørene, og det gjør det enklere å sammenligne med kollegaene, som ligger f.eks to trinn over eller tre trinn under.
Lønnsrammer
I mange avtaler er lønnstrinnene beskrevet i stigesystemer. I hovedtariffavtalen i staten kalles disse for lønnsrammer. Hver stillingstype er knyttet til en lønnsramme, og lønnsrammen viser hvilket lønnstrinn du skal ha basert på stilling og ansiennitet. Når tiden går og du får lengre ansiennitet vil du dermed automatisk rykke opp til nye lønnstrinn inntil du har nådd toppen av ramma. Da får du ikke flere opprykk uten endringer i stillingen.
Lønnsspenn
Noen stillinger er knyttet til lønnstrinn uten at det følger automatiske ansiennitetsopprykk med. I hovedtariffavtalen i staten kalles dette lønnsspenn. Da blir man plassert i et lønnstrinn og nyter godt av de generelle tilleggene som øker lønnstrinnets verdi, men man rykker ikke opp til nye lønnstrinn automatisk.
Opprykk
I tariffavtaler med lønnstrinn tar et lønnsopprykk nesten alltid form som at man får høyere lønnstrinn enn før. F.eks at man rykker opp to lønnstrinn. Det kan skje enten ved automatiske ansiennitetsopprykk, som beskrevet over, eller at de lokale partene blir enige om dette som del av de lokale forhandlingene. I staten skjer de lokale forhandlinger om opprykk som hovedsak i en årlig runde der man fordeler en pott som de sentrale partene har satt av til dette formålet, men det kan også være slike forhandlinger på spesielt grunnlag. Dette er regulert i hovedtariffavtalens § 2.5.1 og 2.5.3.