1.2 Tariff og lønnsvilkår
Partene og myndighetene må arbeide for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse, der hensynet til sysselsetting og fordeling blir prioritert. Frontfagsmodellen er en hensiktsmessig måte å ivareta dette på. En viktig forutsetning for frontfagsmodellen er at arbeidstakerne får sin rettmessige del av verdiskapningen og at grupper som er blitt hengende etter over tid kan løftes spesielt. NTL ønsker en samordnet lønnsdannelse basert på kollektive tariffavtaler der fordelingen forhandles mellom sentrale parter. Dette er en forutsetning for å kunne bruke tariffoppgjørene til å gjennomføre eller understøtte sosiale reformer og likelønnstiltak. Det gjør det også mulig å sikre god fordeling mellom ulike grupper også på tvers av virksomheter og tariffområder. Kollektive, landsomfattende tariffavtaler er en viktig forutsetning for dette.
Alle skal ha en lønn de kan leve av, og alle skal sikres lønnsvekst over tid. NTL mener at utgangspunktet for avlønning først og fremst skal være arbeidsoppgaver og ansvar. Ansiennitet skal vektlegges. Tariffsystemet må utformes for å ivareta dette. Både formell utdanning og realkompetanse skal verdsettes. NTL vil fjerne lønnsforskjeller som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn eller tilfeldigheter. Dette krever åpenhet om lønn og lønnsvilkår, tillitsvalgte skal ha innsyn i lønnsopplysninger for hele virksomheten. Lønnstilleggene må fordeles slik at forskjellene fra høyest til lavest blir redusert. NTL vil arbeide for lik lønn for likt og likeverdig arbeid og for utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette sikres best ved at lønnsdannelsen skjer sentralt med størst mulig generelle kronetillegg. NTL krever sentrale oppgjør som sikrer reallønnsvekst over tid.
Tariffsystemene er først og fremst en fordeling av verdiskapningen, ikke et belønningssystem for enkeltindivider. NTL vil motarbeide at lønnsfastsetting blir et ledd i arbeidsgivers mål- og resultatstyring.
Det er avgjørende at alle grupper omfattes av rammene for lønnsoppgjøret. Praksisen med å ta enkeltgrupper av arbeidstakere ut av den ordinære lønnsfastsettelsen, herunder ledere, må derfor fjernes. All lønnsfastsettelse og lønnsendring skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene. NTL vil motsette seg lønnssystem som baserer seg på individuelle lønnstillegg, og mener derfor at generelle lønns- og arbeidsvilkår må forhandles på et nivå hvor arbeidstakerne har streikerett.
Det er en forutsetning at lokal lønnsdannelse skjer i forhandlinger mellom likeverdige parter med reelle tvistemuligheter. Også lokale og virksomhetsvise lønnsoppgjør skal bidra til målet om å sikre alle en reallønnsvekst over tid. De lokale lønnskriteriene skal avtales mellom partene innenfor rammene av det kollektive avtaleverket. Kriteriene må være objektive, klare, forutsigbare og kjent for alle ansatte. Kriteriene skal ikke erstatte eller stå i motsetning til de kollektive lønnssystemer som er fastsatt i tariffavtalene. I perioder der sentrale tillegg ikke sikrer reallønnsvekst er det enda viktigere å sikre de sentrale målene i den lokale lønnspolitikken.
Lønnssystemet i staten må ivareta statens særpreg og sikre sentrale verdier for rettsstaten og byråkratiets uavhengige rolle. NTL vil ha likelydende hovedtariffavtaler i staten med felles lønnssystem og felles arbeidsvilkår, så lenge dette kan sikres innenfor rammen av NTLs tariffpolitiske prinsipper. Mekanismene i lønnssystemet må ivaretas og forbedres og sikre lønnsutvikling over tid. Intervallene mellom lønnstrinnene må utjevnes. Det er viktig at det finnes pålitelig statistikk som viser lønnsutviklingen mellom grupper, kjønn og virksomheter. Dette bidrar til å sikre åpenhet om lønn i staten og muliggjør tiltak for grupper blant annet for å sikre likelønn.