I januar arrangerer LO Stat tariffkonferanser over hele landet. Der gir de tillitsvalgte blant annet uttrykk for hva de mener er viktigst å prioritere under årets oppgjør.
En del av kravene er spesifikke for etatene de representerer, andre er felles for alle.
Med utgangspunkt i det som skjedde i 2023, er de opptatt av at man ikke må enes om et lønnsutvikling som spises opp av prisøkninger.
Klar tale
Høy prisvekst, svak krone, internasjonal ustabilitet, lav ledighet preger tiden vi er inne i – og i aller høyeste grad diskusjonene i forkant av oppgjøret.
Og det store spørsmålet er hvordan man kan snu den dårlige trenden med reallønnsnedgang til økt kjøpekraft.
For LO Stat-leder Egil Andre Aas er saken klar: Krev at det gis sentralt tillegg til alle!
Tillitsvalgte i Rogaland og Agder er enige. Leder Karina Riste i NTL NAV Agder mener sentrale tillegg støtter NTLs kamp om mest mulig fordeling.
– Medlemmene våre er helt klare på at de ønsker sentrale forhandlinger. Skuffelsene går hvert eneste år på at de ikke får noe i de lokale forhandlingene, for det er umulig å gjøre det rettferdig, sier hun.
At NTL er det største forbundet i Nav er et viktig forhandlingskort, og hun er ikke redd for å bruke det.
– Og om vi får landet gode avtaler i hovedtariffavtalen i tillegg, kan vi få enda flere medlemmer og bli enda sterkere.
Ingen tvil om hva som er best
Riste får støtte fra sentralt hold. Joachim Frivold er ikke bare forbundssekretær i NTL. Han sitter også i forhandlingsutvalget i LO Stat, der NTL er størst og sitter med hele fem representanter.
Han mener det ikke rår noen tvil om at det er sentrale forhandlinger som har desidert best effekt.
Og at det er det som kan redusere likelønnsgapet, som han mener er flaut stort i staten.
Forbundssekretæren mener at fjorårets mellomoppgjør var vellykket, selv om det ikke ga økt kjøpekraft.
– I fjor klarte vi med stort hell å gi 31.000 kroner flatt til alle. Det hadde en historisk høy likelønnseffekt, i tillegg til at det reduserte lønnsforskjellene, sier han.
Frivold er tør å være forsiktig optimist om å kunne nå målet om økt kjøpekraft.
Likevel vil ikke det være nok til å ta igjen det store etterslepet som har bygget seg opp i mange år.
– Vi har nok sakket såpass akterut at det etterslepet er helt urealistisk å ta igjen på ett hovedtariffoppgjør, sier han.
Vil bli konkurransedyktig
For fengslene er det helt nødvendig at den sentrale potten prioriteres og at det gis som flatt kronetillegg, mener lokallagsleder Ole Gunnar Selås i Agder fengsel.
Han mener det er utslagsgivende for bunnlinjen og er viktig for rekruttering – som er et problem.
Ole Gunnar Selås, lokallagsleder NFF i Agder fengsel.
Eirik Dahl Viggen
– Vi jobber med å beholde og rekruttere fengselsbetjenter, for det er vår største utfordring. Vi mister tjenestefolk fordi vi ikke er konkurransedyktige på lønn.
Fengselsbetjenter har relativt lav grunnlønn og nyutdannede forsvinner fort etter at de er ferdig med pliktåret som siste del av utdanningen. Selås mener høyere lønn er en løsning på ansatteflukten.
– Det er vanskelig å få faglært personell. Vi hadde mer enn 50 oppsigelser i Agder fengsel i 2023, og vi har avdelinger med opptil 30 prosent ufaglærte tjenestefolk. Det er rett og slett et sikkerhetsmessig problem. Noe av dette kan rettes ved at vi får en mer konkurransedyktig lønn.
Fengselsansatte: – Vi mister mange på grunn av lav lønn
Noen vil ha litt lokalt også
Selv om mantraet er mest mulig sentralt i LO Stat og NTL, er ikke bildet helt svart-hvitt.
Jørgen Melve, leder av NTL-foreningen ved Universitetet i Bergen (UiB), ser også nytten av en liten, lokal pott.
– Vi vil også ha mest mulig sentralt, men vi er jo pragmatisk anlagt. Den lokale potten er ofte den eneste muligheten vi har til å rette opp i skjevheter som har oppstått helt utenfor vår kontroll.
Melve drar fra som eksempel at universitetet ansetter en ny driftstekniker, eller det som tidligere ble kalt vaktmester.
Skal man ha en duganes person i jobben, må ledelsen gjerne komme med et godt lønnstilbud får lønn. Ofte ender de nyansatte, ifølge Melve, opp med en lønn som er høyere enn for de som har vært i jobben en stund og har lang erfaring.
Jørgen Melve, leder av NTL-foreningen ved Universitetet i Bergen (UiB), er ikke utelukkende negativ til å ha en liten, lokal pott.
Vis bildetekst
– Det har vist seg vanskelig å få de erfarne opp på samme nivå som de nye, for hvor skal pengene hentes? Vi kan ikke argumentere med at de har fått nye og endrede arbeidsoppgaver. Derfor er det fint med en lokal pott, uten at vi ønsker å dele ut penger på individuell basis hvert eneste år.
Nav-tillitsvalgt Elin Almklov har samme opplevelse.
– Det oppleves som sårt for de erfarne som hele tiden sliter med å lligge foran de nyes lønnsnivå. Vi bruker de lokale forhandlingene til å løfte dem opp, i hvert fall på nivå med de ferske. Så akkurat der trenger vi en lokal pott, men ellers vil vi ha sentral fordeling.
Vil at flere skal få klatre
Bjørn Ove Hersdal i styret i NTL Skatt og DFØ er tydelig på at medlemmene krever økt kjøpekraft.
– Det skal de jo alltid kreve, men i år mener de det. Oppgjørene skal jo egentlig gjøre at det blir litt bedre for hvert år, men de siste årene har det blitt litt verre, sier han.
I tillegg har Hersdal i Skatteetaten og Karina Riste i Nav begge et håp om å få rådgiverne inn på lønnsstige.
– For å få en rettferdig lønnspolitikk, er vi nødt til å få til det. Ellers blir de stående der de er, sier Riste.
– Jeg blir overrasket om vi ikke får det til, legger Hersdal til.
Samling: Slaget om like tariffavtaler i staten står i 2024, tror NTL-nestlederen
Slå sammen – men ikke for enhver pris
Et krav der LO og YS har Staten på sin side, er at man må bort fra dagens ordning med to tariffområder. LO og YS på det ene og Akademikerne og Unio på det andre.
– Vi har et hårete mål om å komme tilbake til fire likelydende tariffavtaler i staten. Det er viktig å ha en felles lønnsmasse og de samme lønns- og arbeidsvilkår for alle statsansatte uavhengig av hva det står på medlemskortet, sier Joachim Frivold i NTL.
– Men ikke for enhver pris, understreker han.
I en forhandling må man gi og ta, men Frivold vil ikke si noe om hvor smertegrensa går.
Det kommer an på hvor langt både Akademikerne og Unio er villig til å strekke seg. Men også hvor langt arbeidsgiverne er villige til å strekke seg.
I snitt ligger de på avtalen til Akademikerne og Unios høyere i lønn, med et snitt på 700.036 kroner, mot 630.732 kroner for medlemmer av LO og YS.
Dette bidrar til ulikhet og kan føre til dårlig stemning på jobb.
– Når man sitter side om side med noen som gjør akkurat samme jobb – men som tjener mer enn deg fordi de er medlem i et annet forbund, er det klart det skjer noe med stemningen, sier Karina Rise i Nav.
Unios krav: Lønnsøkningen bør bli på minst 5,5 prosent, mener Unios forhandlingsleder
Inn med trinn
Thor Manum, hovedtillitsvalgt for NOF Sjøforsvaret, mener det er viktig å samle hovedtariffavtalene til en felles avtale. Med fokus på lønnstrinn.
Thor Manum, hovedtillitsvalgt for NOF Sjøforsvaret.
Eivind Senneset
– Vi registrerer at Akademikerne, som ikke har lønnstrinn, drar nytte av vår avtale med lønnstrinn, for arbeidsgiverne aner ikke hvor de skal plassere folk, hvilken kronesum de skal få.
Dermed mener han at Akademikerne tjener på at de har lønnstrinn og bruker deres avtale som referanse.
– Det ble spesielt synlig i 2023 med 31.000 kr hos oss. Mange fikk samme summen selv om de ikke er på vår avtale.
Også Manum og NOF ønsker seg mest mulig sentralt.