Du kan lese mer om dette i Kjell Werners kommentar i Frifagbevegelse.
Et samlet storting vedtok i 1978 en sykelønnsordning som innebar 100 % sykmelding fra første dag. Arbeidsgiver betaler i dag de første 16 dagene (i 1978 de første 14 dagene). Deretter overtar staten ansvaret for sykepengene, som varer i ett år.
Å frede eller ikke. NHO var ikke villig til å frede sykelønnsordninga for en ny periode på fire år. De ønsker å utrede alternative modeller, som i praksis vil si å utrede modeller med redusert dekning, all den tid ordningen i dag er 100 % dekning fra første dag. Mot en utredning av sykelønnsordninga kunne de gå med på en kortere fredning av sykelønna. Unio ville frede sykelønnsordninga i tre år, mens LO satt et ultimatum om fredning i fire år, som samsvarer med ny avtaleperiode. Det går ikke fram i uttalelsene til media hvor langt Akademikerne var villig til å strekke seg, men de hevder at alle parter var villig til å diskutere ulike ordninger og legger skylda på LO for at forhandlingene brøt sammen. LO er på sin side tydelig på at partene, inkludert NHO, gikk inn i forhandlingene våre 2024 med utgangspunkt i at ny IA-avtale skulle gjelde for fire år, men at NHO snudde helt rundt da høsten kom.
Skuffet. Leder i NTL Nav, Torgeir Homme, er skuffa over at det ble brudd i forhandlingene. – For oss er det helt avgjørende at vanlige arbeidsfolk ikke blir lidende, slik de andre partene legger opp til. Det er usolidarisk å foreslå kutt i sykelønna. Mange kan ta en dag på hjemmekontor om de er litt småsyke, mens de som har jobber som krever fysisk oppmøte vil bli trukket dersom det innføres for eksempel karensdager, sier Homme. Du kan lese mer om hvem som har tariffavtaler og hvem som blir truffet av eventuelle endringer i sykelønnsordninger her.
IA-avtalen er en avtale inngått mellom staten ved regjeringen, arbeidsgiverparten NHO og arbeidstakerorganisasjonen LO, YS, Unio og Akademikerne. Avtalen innebærer blant annet sykefraværsprosjekter innen sju områder, de såkalte bransjeprogrammene innen sykehus, sykehjem, barnehager, olje og gass, næringsmiddelindustrien, persontrafikken og bygg og anlegg. Disse bransjeprogrammene står nå i fare. Det samme gjelder Arbeidslivssentrene, som ligger under Nav. Sjøl om IA-avtalen opphører fra 1. januar 2025 er bevilgningen for 2025 allerede gitt, men situasjonen er likevel egnet til å skape uro.
– Det som har skjedd betyr ikke at det er mindre behov for at folka våre på arbeidslivssentrene får jobbe systematisk med sykefravær. Det er ingen god løsning på et økende sykefravær å stenge ned et arbeid som vi vet bidrar positivt i veldig mange bedrifter og virksomheter. Vi trenger en avklaring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AiD) som trygger våre medlemmer når det gjelder konsekvensene på litt lengre sikt. Vi kan ikke havne i en situasjon der vi mister verdifull sykefraværskompetanse som vi fortsatt vil trenge i framtida, framholder Homme.
Tekst: Johan Gunnerud